Vårfluer – sommerfuglenes uglamorøse søstre

Har du sett nasjonalfuglen vår, fossekallen (fig. 2), dykke etter mat i elvene? Da leter den trolig etter vårfluelarver. Og spør fluefiskere om ikke de har noen vårflueimitasjoner liggende i fiskevesken.

Vårfluene kan kanskje ikke konkurrere med sommerfuglenes fargeprakt, men de er en uunnværlig del av faunaen.

Vårfluer eller Trichoptera er den mest artsrike ordenen av rent akvatiske insekter med mer enn 15.000 arter globalt. Fra Norge er det kjent rundt 200 arter fordelt på 19 familier. Larvene lever både i stillestående og rennende vann. Mange bygger transportable hus for å beskytte seg mot rovdyr (skjønt fossekallen har for lengst funnet ut av hvordan den skal hanskes med de), og hvis du sitter og titter ned i en bekk kan du ofte se små «vandrende rør» av grus eller plantedeler (fig. 3). Andre arter spinner nett eller tunneler av silke hvor de lever og det finnes også frittlevende vårfluelarver.

Og om du ønsker deg et virkelig spesielt smykke kan du bestille deg øredobber laget av vårfluelarver – det finnes smykkekunstnere som har våfluelarver i akvarier og gir dem små biter av gull, perler og annet som de bruker til å lage hus av, og som blir til øredobber og andre smykker (fig. 4).

 

Vårfluer utgjør en viktig del av kosten for ørret og laks, og dette har så klart fluefiskere fått med seg. Vårfluer er modell for mange tørrfluer og den første oversikten over de Norske artene ble publisert i Oslo Sportsfiskeres Årbok i 1936.

 

Den første sjekklisten med fylkesfunn over Norske arter ble publisert av Reidar Brekke i 1946. Senere har særlig John O. Solem, NTNU-Vitenskapsmuseet i Trondheim, gitt mange bidrag til kunnskapen om gruppen. Da jeg begynte å studere insekter fikk jeg vite at artene stort sett var hårete, brune og vanskelige å identifisere, så vårfluer var en gruppe man bare kunne hoppe over. Men det stemmer overhode ikke! Mange voksne vårfluer har karakteristiske mønster i vingene, enkelte er til og med skinnende metalliske.

Til de høyere nivåene, familie og slekt, kommer man gjerne frem til ved å telle antall palpeledd, se etter om de har punktøyne (oceller) eller ikke, og telle antall sporer på hvert av de tre benparene – art konstaterer man ved å studere bakkroppsspissen.

Selv om innsamlingen i 2016 var fokusert på faunaen på rikmyrene ble det også tatt en del vårfluer på andre lokaliteter. Så langt har vi identifisert omkring 80 arter tilhørende 15 familier og en rekke av disse later ikke til å være funnet i den nordlige delen av fylket tidligere. Fra Hedmark er det kjent rundt 130 arter og selv om mange antagelig bare er utbredt i de sydligste delene av fylket bør det fremdeles være en god del arter igjen å finne nord i Hedemark (HEN).

Familien Rhyacophilidae (fig. 7) var representert med arten Rhyacophila nubila Zetterstedt. Larvene er rovdyr og lever i rennende vann. Om man snur steiner i en elv eller bekk finner man ofte de grå, husløse larven som krabber omkring på undersiden av steinene.

To arter av Familien Hydropsychidae ble fanget ved Glomma. Familien har larver som spinner små nett mellom steinene i elva og fanger andre insektlarver etc. som kommer drivende med strømmen – omtrent på samme måte som edderkoppene på land (fig. 8).

Familien Phryganeidae var representert med flere arter. De lever gjerne i vegetasjonsrike vann hvor larvene bygger hus av plantedeler som de spinner sammen i en karakteristisk spiralform (fig. 9). Phryganea grandis L., en av våre største vårfluer tilhører denne familien.

Familien Limnephilidae er vår mest artsrike familie, og vi fanget mer enn 40 forskjellige arter. Larvene lever i både stillestående og rennende vann og bygger hus av plantedeler eller stein. Av slekten Limnephilus er det kjent bortimot 40 arter i Norge og noen av disse som f.eks. L. elegans Curtis har et svært karakteristisk vingemønster. Navnet Vårfluer er egentlig noe misvisende. Vi finner svært få arter på våren. Derimot flyr mange Limnephilidae-arter på høsten og disse burde kanskje hete «Høstvårfluer»

En annen karakteristisk familie er Leptoceridae. De voksne dyrene har smale vinger og svært lange antenner. Vi finner dem både ved stillestående og rennende vann og om kvelden svermer hannene av mange arter lavt over vannflaten. Mystacides azurea L., var en vanlig art i Hedmark; den har blåsvarte metalliske vinger og lange palper i tillegg til de svært lange antennene (fig. 10).

 

Trond Andersen og Linn K. Hagenlund