Andre tur gikk av stabelen 12.-14. mai. Denne gangen reiste jeg (Linn) alene for å sette opp de siste malaisefellene og sjekke fangsten vår hittil.
Det har sine fordeler å ha kontakter blant lokalbefolkningen. Da jeg kom frem på torsdagskvelden var det tilfeldigvis bursdagen til min søsters samboer, og jeg ble budt på champagne og fireretters middag med indrefilet av reinsdyrkalv til forrett, deretter grillet indrefilet av tiur og duebryst med nydelig salat og potetsalat, så tiurbryst, etterfulgt av browniekake. NAM!
Takket være en varm pinse var snøen smeltet på de høyereliggende myrene vi besøkte sist og jeg fikk undersøkt indikatorarter nærmere og satt opp fire nye malaisefeller. Fellene vi satt opp sist hadde bra med materiale selv så tidlig i sesongen, og vi kommer neppe til å bli arbeidsledige med det første!
Men vinteren bestemte seg for å gjøre noen siste krampetrekninger. Jeg startet turen med 23 grader og sol, og var gjennom regn og snø i løpet av dagen før jeg avsluttet i kveldingen med en haglskur og 4 grader. Men jeg klager ikke! Å være feltbiolog er ikke så dumt, i hvert fall ikke når man får kjøre på nesten øde veistrekninger med furuskoger og myrer og hvitkledte fjelltopper, og får se harepus hoppe over veien.
Tilbake på plass halv ett om natta vekket jeg søsteren min, Mari: Det er noen dyr som uler ute! Hun gned seg i øynene og var mindre imponert. Det var sikkert bare naboens huskyer… De har dessuten hatt ulv i hagen flere ganger i løpet av vinteren, så det er ikke så eksotisk som det var da hun først flyttet hit.
Neste morgen fikk jeg med meg Mari for å tømme de to siste fellene rett sør for Evenstad og hun påtok seg jobben som paparazzi. Myra var adskillig bløtere etter at tæla gikk og støvler var til ingen nytte, så det var bare å kle av seg på beina. Kaldt!!!
Så bar det hjemover igjen. Nå kan sorteringsarbeidet begynne!