I det første innlegget skrev vi litt om hvorfor vi holder på med dette prosjektet. Rikmyrer (myrer som er rike på kalk og andre oppløste næringssalter) er kjent for å ha et rikt antall plantearter. Her kan vi finne mange sjeldne og rødlistede arter, inkludert mange orkideer, og botanikere fryder seg over slike områder.


Vi vet ikke like mye om hva slags dyr vi kan finne på slike områder, i hvert fall ikke i Norge. Studier fra Finland har vist at på rikmyrer er det også et rikt insektliv (se f.eks. Salmela & Ilmonen, 2005; Salmela, Autio & Ilmonen, 2007; Salmela & Ilmonen, 2005).
For oss entomologer er det mer enn god nok grunn til å kaste oss entusiastisk ut i gjørmete myrer, putte hodet inn i en håv full av eitermaur og utsette oss for alle Femundens stikkemygg og knott. Her kan vi lære mer! Vi kan finne sjeldne og uoppdagede arter for Norge, kanskje også arter som er helt ukjent for vitenskapen!
For vanlige folk kan det nok virke noe sært og aparte, og det forstår vi (i hvert fall nesten)…
Det er i grunnen flere spørsmål vi kan stille: Hvorfor skal vi lære mer om hvilke arter insekter som finnes i Norge? Hvorfor skal vi vite hvilke insekter som finnes på rikmyrer og andre myrer? Og det er flere ulike svar, som ofte henger sammen: Forskere er opptatt av å vite, av å lære mer. Kunnskap har verdi i seg selv, og kunnskap fører også til mange andre ting.
Ofte snakker vi om nytteverdien av arter. Insekter er viktige deler av økosystemet. De oppfyller mange ulike og kritiske roller i naturen. Å kjenne til hvilke insekter vi har i naturen og i ulike habitater (leveområder) er første ledd i å lære mer om rollene og oppgavene de utfører i naturen. Hvilke andre dyr og planter er de viktige for? Er de mat for noen? Hjelper de til å rydde opp, altså spise døde dyr, treverk og planter? Er de rovdyr eller parasitter som holder bestandene av andre småkryp i sjakk? Kan de overføre sykdom til dyr og planter? Og mange andre slike spørsmål. Det er ikke bare bier og meitemark som er viktige for oss, det er et vell av ulike småkryp som utspiller sine små og store roller i et uhyre innfløkt system.
Det er mye snakk om myrer og nytteverdien av disse for tiden. Endelig har både politikere og media fått øynene opp for at myrer ikke bare er skrotmark som det er best å drenere jo før jo heller! Myrer er veldig effektive CO2-lagrere. Norske myrer inneholder karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer Norges totale klimagassutslipp i 66 år! Når myrer dreneres slipper de ut CO2-en de har lagret og voilà! – mer CO2 i atmosfæren som bidrar til klimaendringer. Myrer er dessuten veldig gode til å holde på vann, og er derfor gode flombarrierer. Når myrer dreneres mister vi de naturlige flombarrierene. Ikke så lurt når vi vet at vi går inn i en tid med villere og våtere vær…
Rikmyrer (som også er den myrtypen som er mest preget av menneskelig aktivitet) ligger på kalkrik berggrunn. Mens andre myrer domineres av torvmoser (Sphagnum spp.) domineres rikmyrene av såkalte brunmoser, deriblant Myrstjernemose, rødmakkmose, stormakkmose, gullmose og piperensermose. De har vanligvis mye gress og en kan ofte finne orkideer og sjeldne planter. Tidligere ble mange rikmyrer slått for å skaffe høy, men etter at det opphørte har mange av de blitt grøftet og beplantet med skog. Rikmyrer er blitt sjeldne naturtyper på grunn av menneskelig aktivitet, men ennå har vi en del intakte rikmyrer i Norge. Mange andre steder i Europa står det enda dårligere til, og sånn sett har Norge et ansvar for å ta vare på de rikmyrene vi fremdeles har, både utfra et nytteperspektiv, på grunn av at de er hjem for mange arter som kan være viktige for oss mennesker og at de lagrer CO2, og utfra et etisk perspektiv. Vi har et ansvar for å ta best mulig vare på jorda vår for kommende generasjoner og vi har heller ingen rett til å ødelegge den for de andre artene vi deler den med.
Vil du lese mer om myr anbefaler jeg på det sterkeste å gå inn på Sabimas nettsider: http://sabima.no/myr
Referanser:
Salmela, J. (2008) Semiaquatic fly (Diptera, Nematocera) fauna of fens, springs, headwater streams and alpine wetlands in the northern boreal ecoregion, Finland. W-album 2008: 3–63.
Salmela, J., Autio, O. & Ilmonen, J. (2007) A survey on the nematoceran (Diptera) communities of southern Finnish wetlands. Memoranda Soc. Fauna Flora Fennica 83: 33–47.
Salmela, J. & Ilmonen, J. (2005) Cranefly (Diptera: Tipuloidea) fauna of a boreal mire system in relation to mire trophic status: implications for conservation and bioassessment. Journal of Insect Conservation 9: 85–94.